Hvorfor Hysetryne?

Hysetryne
Det er ønsket at de som bruker denne siden bidrar. Ved for eksempel å komme med innlegg som den enkelte synes passer under overskriften “Hysetryne”.

Noen ganger starter prosessen med et kunstnerisk verk med et TEMA (For eks: Nå skal vi lage noe om USAs overgrep i verden). Andre ganger kan det starte med en story (for eks: Tante Gøril finner plutselig ut at hun skal melde seg ut av syklubben og i stedet rane ADELE kjolebutikk (butikken for voksne og unge kvinner)).Atter andre ganger kan det starte med en meget vag tanke eller en liten detalj, og utvikle seg fra det. (Da Tramteatret laget teaterstykket “Det enkleste er Pistol”, startet det med en haug sanger vi hadde laget men ennå ikke hadde fått brukt, og som ikke hadde noe med hverandre å gjøre.)Den lille detaljen kan også for eksempel bare være et ORD. Og her er altså ordet forsøksvis HYSETRYNE. Jeg tenkte at ofte starter jeg tungt opp med et tema, og jeg leser og forsker og styrer. Det kan bli fint, men nå hadde jeg altså lyst til å begynne helt i den andre enden, med et ord, og se hva det ble til. Med andre ord: Jeg har i skrivende stund ingen annen idé med “Hysetryne” enn ordet “Hysetryne”. Og det er ikke kødd engang.

Bare sånn for ordens skyld klippet jeg noen fakts om hyse, bare sånn at vi har det. (Så lærte vi i det minste noe nytt i dag).

Hyse (På Sør- og Østlandet kolje), Melanogrammus Aegle Finus, en av de viktigste arter blant matnyttige torskefisker. Ryggen mørk, gråfiolett, sidene lysere sølvgrå, buken hvit. Munnen sterkt overbitt, stor skjeggtråd, mørk sidelinje som er lett buet. Stor svart flekk på hver side under midten av første ryggfinne. Lengde alm. til 70 cm, opptil 1 m. Lever på dypere vann (50-300m) over bløt bunn hvor den ernærer seg av småfisk. finnes på begge sider av N-Atlanteren., fra Portugal til Barentshavet, fra Kapp Hatteras til S-Labrador. Gyter pelagiske egg om våren, og yngelen driver pelagisk til ca. 10 cm. Fiskes mest med trål i Nordsjøen, Barentshavet og ved Island, samlet utbytte i Europa 520000tonn (1966). Utbyttet i Norge i de siste år, 1970-71, 40000-60000 tonn, meget går her til hermetikkfabrikkene til fiskeboller og pudding.

… Og her har vi det allerede. 520000 TONN hyse, bare i Europa. Pr. år. Etter at leksikonet mitt fant ut dette i 1966, er det altså antakelig fisket rundt

520000 x 50 = 26 millioner tonn hyse. HYSE.

Jeg synes det er vanskelig å forestille seg en slik mengde, og det er det sikkert flere som synes. Dersom noen synes det blir lettere hvis de får det med benevningen KILO, så får de det herved:

26.000.000.000 kg HYSE

La oss si at snittvekta på hyse er 5 kilo. Da får vi altså

26.000.000.000/5 = 5.200.000.000 stk HYSE

Vi kan helt sikkert være enige om at det er MYE hyse. Vel 5 milliarder hyse (som nær tilsvarer folketallet på jorda) har altså forsvunnet siden 1966. Og jeg har ikke hatt den minste aning om det, må jeg innrømme. Kankje jeg har tenkt at, jojo, mye torsk og sei og sild og makrell, og så kanskje litt hyse som biter på blåskjellet i sommerferien når vi egentlig har tenkt å få torsk. Men 5 milliarder hyse er så mye at hvis vi la dem etter hverandre rundt ekvator, ville de ha råtnet lenge før vi kom rundt.

Dette får meg videre til å tenke: Hvor mye annet er det jeg ikke vet? For eksempel om mat? Hvor mye giraff spises det på årsbasis? Kanskje grevling er storindustri? Kaktusrotte?

Nå er det ikke noe som heter kaktusrotte, men det var det neppe mange som kunne ha sverget på på forhånd, så det bare illustrerer poenget ytterligere. Hva nå poenget måtte være.

Når man driver og dikter og finner på ting, er man alltid litt nervøs for at det man har funnet på egentlig er noe man har snappet opp et annet sted, uten at man er klar over det. Og det er fort gjort. For eksempel har Halvdan Sivertsen brukt en av mine melodilinjer, og jeg har brukt en av hans, og det var ikke noe bevisst bytte (Labbetus har bursdag/Serum Serum og Kjærlighetsvise/Snø. Bjørn Eidsvåg har også brukt en av mine, og det er jeg litt stolt av: To små planeter/Trå til.

Jeg var lenge helt sikker på at jeg hadde funnet på ordet “Hysetryne” selv. Men den gang ei. Se bare her (klikk på stripa hvis du vil se den ordentlig):

Hysetryne
Frode Øverli har laget utrolig mange geniale Pondus-striper, og jeg har lest dem alle. Det var vel ikke så rart at et av alle ordene jeg hadde lest dukket opp i hodet mitt, og jeg håper Frode syns det er kult at jeg har brukt dette ordet som en av overskriftene mine. (Jeg sier ”Frode”, for jeg syns nemlig at jeg kjenner ham litt etter at han illustrerte Røykehåndboka (se denne). Men vi jobba bare pr. mail, post og telefon.)Noen ord er litt annerledes enn andre ord. Det er kun en påstand, men jeg står for den. Og jeg håper at hysetryne er et slikt ord. At det er et sånt ord som skiller seg ut, som skaper assosiasjoner. Vi får se. Hva slags assosiasjoner det skaper. Hos meg og hos dere som er inne på siden. Og husk at her er det ingen som er ute etter noe spesielt. Man er ute etter hva som helst.

1 kommentar til “Hvorfor Hysetryne?”

  1. Cato Kartong Says:

    Dette er en spalte som passer min diktning som hånd i hose og fot i hanske! Jeg skal legge ut kunstneriske sprell etter hvert som formen tillater det, men starter i dag med en av mine betraktninger om mat. Kall det gjerne en hyllest.

    Jeg lager mye god mat
    Taco med rekesalat
    Hvis du vil, så kan du få, fårikål med brunost på
    For jeg lager mye god mat…

    Har du lyst på pølse eller har du lyst på twist
    Eller frister svisker? Fisker grilles på rist
    Mel i posen rent og pent, i panna er det smør
    Kom å smak på maten min, ja smak hvis du tør

    Disser disse lefser uten sukker og kanel?
    Grøten smaker nesten som nyplukket sel
    Pytt i panne, vannbakkels og kebab med rosin
    Det er det som står på lunsjmenyen min

    Griseører hører ikke, rører gjør jeg nå
    Deigen smidig hever, revet ost jeg legger på
    Pizza duger, suger eggehviten ut av skall, men
    Best av alt er roastbeef med torsk og raspeball

Skriv en kommentar